Og hele resten av livet går ut på at bitre oppgitte mennesker forteller deg at dette er en fantasiverden, og at den aldri kan vare, og at gullet ikke fins i enden av regnbuen, og ville bli til kråkesølv øyeblikkelig, og så sakte til dritt, om hildringen ikke hadde vært så kortvarig।
Du lever i en fantasiverden।
Det fins ingen annen।
Kreft i skjellettet?
Nei takk
Mer te?
Ok
Samtidig skal jeg leve det gode liv som varer og varer.
Slåss denne slåsskampen. Det er pur smerte. Rolig. Går over går over. Hjertet mitt. Jeg er så forvirra.
Pust, det er stille. Pust, ikke sett på musikkk
Ikke overdøv skriket. Lyden av et hjerte som knuser så sakte mellom håp og fortvilelse. En støvel som tråkker på et menneskehode i all evighet. Så svak at du ikke kan la være å lytte etter den, som lyden fra en vekkerklokke klokken tre om natten.
