En umusikalsk reise gjennom Robinson crusoe davy crockett med en tonedøv kannibal, natten faller på og vi seiler ned elv med kniv i ryggen, på en øy der både levende og døde er kannibaler
(a tonedeaf vampire on a desert Island infested with cannibals performance concert)
-ich brauche liebe
-does it have to be with me?
Hvorfor dør de svarte skogene, syngende med store svarte munner, klagende mens en bakbundet dverg eller nisse blir gjennomhullet av piler ved foten av mosen i en liten rød lue på knærne med tårer som står horisontalt ut over bordet som prosjektilspy.
Det fins folk som når de tar livet av seg tar med seg barna sine.
Venter på at den dysfunksjonelle elskeren min skal dukke opp.
Just gonna stay here and die and wait for
all my blood to dry up an evaporate through my skin like fine mist. Powder. A shroud. Seven veils. A dance. I'm not a martyr I don't want your bloody romanian pity!
-er det mørkt ute?
-så klart det er mørkt ute
-men det er ikke så mørkt. det er lilla.
Jeg åpner denne kvelden med: animasjon av døde knokler med levende kjøtt. Det strømmer blod gjennom disse årene og gullstøv. Jeg åpner meg denne kvelden. Tar ut alle knoklene lar dem danse skrubber dem rene for kjøtt. Kjeler med dem. Lar dem leke. Setter dem tilbake på plass mer fornøyde. De skal vite at de er fri, og en dag vil de ikke lenger trenge holde kjøtt-teltet oppe under stjernene. Og den kalde graven vil ikke være så tom og kald lengre. Det vil ikke være nerver til å bedømme det.
Svarte tenner. Krokodillen Ammit fortærer de syndiges hjerte. Og de fem allmenne fornøyelser i livet: kjøtt, alkohol, korn, fisk og sex.
Persefone dronning av underverdenen vifter med to fakler. Energisk som et batteri.
Inviterer til rape og ritual sacrifice med geiter i alle stjerneroller.
-du forstår ikke gjør du vel? alt handler om ritualer. grunnen til at du går som en klokke. for å stå opp. for å elske. for å ringe jodorowsky
En verden av nei. Brev fra bortenfor.
Kapper av falske kroppsdeler i halvmørket.
Life everlasting. Lam av sprudlende apati. Kaskader. Hvorfor ikke. Det står fat ved senga, til blod fra lånte øyne, Hel's øyenepler, renner melk fra blodårene på venstre side. Tynt dunaktig hvitt hår, blåaktig hud og kassandrasyndrom. Noe som ligner lycheøyne. Venter på fatet. Skvalper i øyenhulene av blod og melk når hun setter dem inn og stiger opp på tronen med megetsigende håndbevegelser, som er tegn og tidvis galskap. Vi får synsforstyrrelser. Hallusinasjoner. Luften rundt henne varmer oss som mikrobølger i den krakkelerende kulda.
Gjennom ekstase finner sjamanen veien bortenfor.
Kle meg ut som en ørn og mate en marracas.
Lyden av andre verdner
Og lyset fra dem måtte skifte før vi kunne få øye på dem i det høye gresset.
Hvor er den? Hvor er denne kilden av kvister?
